Rapporten tar for seg tre delmål som til sammen beskriver hva som må til for å lykkes med omstillingen.

1. Ombruk og reparasjon må bli det enkleste valget

Ombruk skjer allerede i mange sektorer, men for de fleste produkter er det fortsatt både enklere og billigere å kjøpe nytt. Samtidig ser vi at utviklingen går raskt innen enkelte områder. Ombruk av kontormøbler er blitt en etablert praksis mange steder, og flere typer bygningsmaterialer kan nå ombrukes i full skala. EU-regelverk vil også bidra til mer holdbare og reparerbare produkter de kommende årene.

Men rapporten peker samtidig på flere barrierer:

• nytt er ofte billigere enn ombruk,
• reparasjon er kostbart,
• markedene er små,
• og mange mangler oversikt over hvilke produkter og materialer som faktisk er tilgjengelige.

For bygg- og eiendomssektoren er dette særlig interessant. Her ser vi allerede at ombruk av materialer kan redusere både klimabelastning og kostnader, men det krever bedre planlegging, dokumentasjon og samarbeid gjennom hele verdikjeden.

2. Deling må bli en del av hverdagen

Det andre delmålet handler om å dele mer og eie mindre.

I dag finnes det mange gode delingsløsninger – fra utlån av fritidsutstyr til bildeling og deling av kommunalt utstyr. Likevel er de fleste ordningene fortsatt små, lite kjente og avhengige av prosjektfinansiering. Rapporten konkluderer med at deling må bli enklere, billigere og mer tilgjengelig dersom den skal konkurrere med å kjøpe nytt.

For byutvikling er dette et viktig perspektiv.

Hvordan planlegger vi områder som gjør det enkelt å dele fremfor å eie? Hvordan kan offentlige bygg, nærmiljøfunksjoner og møteplasser brukes av flere gjennom hele døgnet? Og hvordan kan kommuner legge til rette for sambruk av både arealer, utstyr og tjenester?

Dette handler ikke bare om å redusere ressursbruk, men også om å skape mer levende og inkluderende lokalsamfunn.

3. Bedrifter må bli bedre til å dele ressurser

Det tredje delmålet retter oppmerksomheten mot næringslivet.

Rapporten viser at industriell symbiose – hvor virksomheter bruker hverandres overskuddsressurser, energi eller materialer – allerede fungerer flere steder i Norge. Likevel er de fleste bedrifter fortsatt i kartleggingsfasen. Barrierene handler blant annet om regelverk, finansieringsordninger, manglende oversikt over tilgjengelige ressurser og behovet for fysisk nærhet mellom virksomheter.

Her peker rapporten på noe svært viktig: Sirkulær økonomi handler ikke bare om teknologi eller nye produkter. Den handler om samarbeid.

For at ressursdeling skal bli lønnsom, må virksomheter finne hverandre, bygge tillit og utvikle nye forretningsmodeller. Det krever arenaer hvor ulike aktører kan møtes og utvikle løsninger sammen.

Derfor er innovasjonsdistrikter viktige

Rapporten viser at utfordringene i stor grad handler om systemer – ikke om mangel på gode ideer.

Det er nettopp derfor Hovinbyen Sirkulære Oslo arbeider som et innovasjonsdistrikt. Vi samler offentlige virksomheter, næringsliv, forskning og utdanning rundt konkrete utfordringer og utvikler piloter som kan testes i praksis.

Gjennom arbeidet med blant annet helhetlig energiplanlegging, ombruk av byggematerialer, midlertidig bruk av bygg og arealer og nye modeller for kompetanseutvikling tester vi hvordan samarbeid kan gi løsninger som både er mer sirkulære og lettere å skalere.

Pilotene våre handler ikke bare om å løse ett enkelt prosjekt. De handler om å utvikle modeller som kan tas i bruk flere steder og bidra til varig endring.

Fra pilot til systemendring

Statusrapporten viser at Norge allerede har mange gode eksempler på sirkulære løsninger. Utfordringen er å gjøre dem til hovedregelen, ikke unntaket.

Det krever nye former for samarbeid, bedre rammebetingelser og arenaer hvor offentlige og private aktører kan utvikle, teste og implementere nye løsninger sammen.

Vi tror nettopp dette blir avgjørende dersom Norge skal lykkes med den sirkulære omstillingen frem mot 2035.

Hovinbyen som laboratorium for systemendring

Rapporten viser at overgangen til en sirkulær økonomi først og fremst handler om systemendringer. Det krever nye samarbeidsformer, nye forretningsmodeller og offentlige rammebetingelser som gjør det enklere å velge sirkulære løsninger.

Det er nettopp derfor innovasjonsdistrikter er viktige.

HSO skal ikke eie løsningene, men bidra til at de utvikles i fellesskap. Vi skal være en koblingsarena mellom offentlig sektor, næringsliv, forskning og utdanning – og en fasilitator for piloter som kan dokumentere hva som fungerer i praksis.

Når løsningene er testet, evaluert og videreutviklet, kan de skaleres til andre deler av Oslo og resten av landet.

Sirkulær omstilling skjer ikke gjennom enkeltaktører alene. Den skjer når vi utvikler løsningene sammen.