Hovinbyen, et av Europas største byutviklingsprosjekt, er ikke bare et transformasjonsprosjekt i fysisk forstand – det har også blitt en arena for tverrfaglig læring og utforskning blant fremtidens byplanleggere. Som en del av NMBUs Tverrfaglig masterprosjekt (TfMP) har flere studenter valgt Hovinbyen som case for sine masteroppgaver, her møter du tre av dem. Deres fellesnevner? En fascinasjon for Hovinbyen som fremtidsrettet, komplekst og et ønske om å forme neste generasjons byer.

– Hovinbyen er som et levende laboratorium for byutvikling, sier Vegard Mundal, masterstudent i by- og regionplanlegging. Sammen med Elling Sundve Olde og Matilde Konradsen Waldermohar han brukt Hovinbyen som case for sine masteroppgaver ved NMBU. De er alle enige om at prosjektets størrelse og ambisjoner gjør det til et ideelt utgangspunkt for å utforske fremtidens byer.

Et rom for utforskning og transformasjon

Matilde har sett nærmere på transformasjon som strategi for bærekraftig arealbruk, og fremhever hvordan fleksible løsninger og gjenbruk av eksisterende strukturer både ivaretar identitet og reduserer ressursbruk: – Det gir rom for å ivareta stedets historie og samtidig se fremover. Det er nettopp i slike rom at vi får teste ut nye måter å tenke byutvikling på.

Vegard trekker frem den visuelle og morfologiske kompleksiteten i området: – Jeg har vært særlig opptatt av hvordan vi kan operasjonalisere visuelle kvaliteter i transformasjonsområder. Hovinbyen gir oss en arena hvor både byhistorie og fremtid møtes, og det gir unike muligheter til å tenke helhetlig design og arkitektur.

Hvordan har du gått fram for å forstå helheten i Hovinbyen?– Jeg har kombinert litteraturstudier, feltarbeid og samtaler med både planleggere og beboere. Det var viktig for meg å forstå både de formelle planene og de menneskelige perspektivene, forklarer Vegard.

En bydel bygget på sirkulære prinsipper

Alle tre trekker frem Hovinbyens sirkulære ambisjoner som både utfordrende og inspirerende. – Jeg ble trigget av tanken på at de mest bærekraftige materialene kanskje er de vi har brukt i tusenvis av år, sier Vegard. Hvis vi kan effektivisere bruken av naturmaterialer, tror jeg Hovinbyen kan bli et virkelig foregangseksempel.

Hvordan har du jobbet med temaet sirkularitet i oppgaven?– Jeg har hatt særlig fokus på transformasjon og hvordan eksisterende bygg og bystruktur kan gjenbrukes. Det handler ikke bare om materialer, men også om arealbruk og stedets identitet, sier Mathilde.

Studentenes observasjoner samsvarer godt med visjonen bak Hovinbyen Sirkulære Oslo. Som det står i mulighetsstudien. Vi utvikler ikke bare Norges største byutviklingsprosjekt – vi gjør det med sirkulærøkonomi som rettesnor – byggematerialer skal brukes om igjen. Nye prosjekter planlegges med demontering og gjenbruk i tankene.

En visjon verdt å samles rundt

– Hovinbyen er i større grad en visjon enn et ferdig prosjekt, sier Elling. – Og det gjør det ekstra spennende. Da får vi som planleggere være med og forme, ikke bare følge. Han understreker behovet for å samle aktører rundt felles mål: – Det må være politisk forankring, felles arenaer og langsiktig tenkning. Bare da kan Hovinbyen bli et forbilde for andre prosjekter

Hva mener du må være på plass for at Hovinbyen skal bli et forbilde for andre byutviklingsprosjekter?– Man må løfte blikket og skape felles forståelse blant politikere, fagmiljøer, næringliv og innbyggere, sier Elling. – Det må være forutsigbarhet og tydelige ambisjoner hele veien fra strategi til reguleringsplan.

Hovinbyen som lærested – og framtid

For studentene har arbeidet med Hovinbyen vært mer enn en akademisk øvelse – det har vært et dypdykk i virkelige dilemmaer, virkemidler og verdier i moderne byplanlegging. – Det er så mye å lære her, sier Matilde. – Hovinbyen viser hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid, og hvor komplekst det er å gjøre ting på en bærekraftig måte. – For meg har dette vært en øvelse i både realisme og idealisme, sier Elling. – Og det er akkurat det man trenger i møte med framtidens byer.

Byutvikling handler ikke bare om bygg og infrastruktur – det handler om mennesker, næringsliv og innovasjon. Hovinbyen skal vise hvordan sirkulære løsninger kan gi både miljømessige, sosiale og økonomiske gevinster. Hovinbyen skal utvikles i etapper de neste 15–20 årene. Det betyr at dagens studenter kan bli morgendagens byutviklere – midt i et av Europas mest fremtidsrettede prosjekter.